Burmanere innvandret fra nord og grunnla hovedstaden Pagan (Bagan) i 849 evt. Buddhisme og hinduisme ble dominerende religioner. På 1000-tallet ble landet samlet til ett rike. Mongoler erobret Pagan kortvarig i 1287 og landet ble oppløst i mindre kongedømmer. På 1500-tallet fikk mon-riket Pegu (Bago) i Nedre Burma kontroll over mesteparten av landet, og på 1700-tallet økte ava-riket i Øvre Burma sin makt.

I 1852 tok briter kystprovinsene og det burmanske riket besto av Øvre Burma. I 1885 rykket britene inn, og året etter ble landet en del av Britisk India. I 1937 ble Burma utskilt som en egen provins. Den ble okkupert av japanerne i 1942 og gjenerobret av britiske styrker i 1945. Burma ble en uavhengig republikk i 1948.

En militærjunta tok makten i Burma i 1962 og innførte en ettpartistat. Protester ble slått ned med hard hånd av militæret, og i 1974 ble landet omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma. Partiet styrte eneveldig frem til 1988, da et nytt militærkupp avsatte hele den politiske ledelsen og fordelte alle ministerposter på militære ledere.

I 1989 endret landet navn til Myanmar. Valget i 1990 ble vunnet av opposisjonspartiet NLD (Nasjonalligaen for demokrati) ledet av Aung San Suu Kyi, men hun ble nektet å overta makten og satt i husarrest i lengre perioder frem til hun ble løslatt 13. november 2010. Regimet, som gjennomførte en sterk militær opprustning, ble anklaget for brudd på menneskerettighetene og Myanmar ble isolert internasjonalt med unntak av samvirket med Kina og handel med enkelte andre asiatiske land. Fra 2011 førte reformer landet i en mer demokratisk retning, men en ny grunnlov fra 2008 sikret fremdeles stor militær kontroll over staten.

Etter syklonen Nargis i 2008, hvor mer enn 138 000 mennesker mistet livet, var behovet for reformer større enn noen gang. Regimet hadde sviktet i krisehåndteringen og legitimiteten var på bunn etter den brutale håndteringen av munkeopprøret i 2007, den såkalte «safranrevolusjonen». En sjutrinnsplan fra 2003 kalt «Veikartet for demokrati» skjøt fart og regimet avholdt i 2010 valg for første gang på 20 år. De demokratiske reformene førte til at landet åpnet seg for omverdenen, med diplomatisk samarbeid og investeringer fra internasjonalt næringsliv, deriblant norske selskaper.

Grunnloven hindrer Aung San Suu Kyi i å bli landets president, fordi hennes to sønner er britiske statsborgere. 10. mars 2016 utpekte hun derfor sin nære allierte, Htin Kyaw, som NLDs presidentkandidat. Aung San Suu Kyi gjorde det samtidig klart at den nye presidenten ville følge hennes ordrer. Gjennom parlamentet fikk NLD opprettet en ny stilling til Aung San Suu Kyi som statsrådgiver. Stillingen gjorde henne til regjeringssjef, ikke ulik posisjonen til en statsminister.

Siden 2012 har religiøs vold, særlig rettet mot den muslimske delen av befolkningen, truet stabiliteten i landet og Myanmar har fått en oppblomstring av buddhistisk ultranasjonalisme. Særlig alvorlig har den sekteriske volden vært i Rakhine-provinsen, hvor det har vært flere sammenstøt mellom den buddhistiske rakhine-befolkningen og den muslimske rohingya-befolkningen.

Konflikten i Rakhine dreier seg imidlertid ikke primært om religion, men om historiske stridigheter, om statsborgerskapsrettigheter og om privilegier knyttet til anerkjennelse som etnisk minoritet. I 2017 gjennomførte det burmesiske militæret en særdeles brutal operasjon som førte til minst 6700 drepte og til at mer enn 700 000 rohingyaer flyktet over grensen til Bangladesh. FN karakteriserte operasjonen som etnisk rensing og har anbefalt at en rekke navngitte generaler etterforskes for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, og blir fremstilt for Den internasjonale straffedomstolen i Haag.